Slå, kølle!
- eventyr fra Algerie
Dere kjenner til bøker med eventyr? Nå skal jeg fortelle eventyret Slå,kølle, som er fra Algerie. Nå begynner jeg å fortelle.
Det var en gang en fattig gammel mann som bodde i ei lita stue.
Han hadde mange barn å gi mat. Han gikk ut i skogen tidlig hver morgen for å hogge ved. Men selv om han arbeidet hardt, og selv om kona hans hjalp ham så godt hun kunne, var han veldig fattig. Ingenting hjalp.
Årene gikk, og han ble eldre. Han mistet styrken sin, og til slutt var det umulig for ham å hogge store trær. Han kunne bare hogge små trær eller gamle råtne trær.
En dag fant han et stort, gammelt eiketre midt i skogen, og mens han arbeidet med det store eiketreet ble han skremt av en djinn. Djinnen var veldig sint og sa: «Hva gjør du her?! Hvorfor ødelegger du huset hvor jeg bor? Hogger du ned treet, må jeg bo under røttene. Hva har jeg gjort deg?» Den gamle mannen unnskyldte seg og sa at han ikke mente å ødelegge».
fordi lett få gave kvern kverne mye semulegryn selge
aldri mer fred gå hjem gla likevel klær sekk full(sekk)
landsby kveld brød forskjellig neste dag om-igjen teppe
tallerken kopp kniv fin nabo elegant/veldig-fin rik arve
«Jeg er ikke lengre stor og sterk, derfor valgte jeg dette treet med gamle greiner som er lette å hogge.» «Jeg har mange barn å skaffe mat til.» «Javel,» svarte djinnen. «Jeg skal gi deg en presang, ei kvern. Du må aldri fortelle om kverna til noen andre. Den vil gi deg så mye semulegryn som du vil ha. Du kan selge gryna, og tjene mange penger. Men du må aldri mer komme tilbake hit. Jeg vil ha fred.» «Ja, ja svarte den gamle mannen og så gikk han hjem, glad og fornøyd.»
Naturligvis måtte han fortelle kona si hele historien, og hun lyttet storøyd til det han fortalte. Hun måtte love ham å ikke si det til noen. Han satte kverna på et klede og sa: MAL. KVERN! Straks ble kledet fullt av semulegryn. Han fylte mange sekker med semulegryn og gikk til landsbyen for å selge dem. Han kom tilbake med sekkene fulle av brød og mange andre ting.
Neste dag gikk han også til landsbyen for å selge semulegryn, og han kom tilbake med klær, tepper og kjøkkentøy. Den lille fattige stua forandret seg fra dag til dag. Ved siden av bodde det en kvinne som ble veldig overrasket over forandringene. « Det er fint å se at dere er blitt rike og velkledde. Har dere arvet?» spurte hun. «Nei, vi har ikke arvet noe,» svarte vedhoggerens kone.
lyst samme kjøpe husk spørre låne penger mange
gjester selskap selvfølgelig også vedhoggerfamilien
god kaker bytte-om må arbeide må utslitt møbler
«Men hvordan har mannen din fått tak i så mye semule?» spurte nabokona. «Det er en kvern som gir oss all semulen,» svarte den uforsiktige kona. Etter en stund hadde hun fortalt alt til nabokona. Da nabokona hadde hørt hele historien, ville hun også bli rik. Hun bad mannen sin om å gå til landsbyen og bestille en slik kvern som naboen hadde. Hun bad ham også om å låne noen penger slik at de kunne holde et stort selskap. Hun inviterte mye folk, og selvfølgelig også den gamle mannen og hans familie, vedhoggerfamilien. Hun spurte vedhoggerkona om hun kunne få låne den magiske kverna, og det fikk hun lov til.
Mens alle spiste couscous og kaker, byttet nabokona om de to kvernene og gav vedhoggerkona den kverna som mannen hennes hadde kjøpt i landsbyen. Da vedhoggeren ville lage semule neste dag, kom det ikke noe ut av kverna. Han trodde at kverna måtte være utbrukt. Vedhoggerfamilien ble fattig igjen. De måtte selge møblene, klærne og kjøkkentøyet. Og vedhoggeren måtte gå ut i skogen for å hogge ved, selv om han ikke var så sterk som før.
Han gikk tilbake til det gamle eiketreet. Etter det første hogget, kom djinnen ut. Han var veldig sint og sa: «Deg igjen! Greide du ikke å tie stille? Fortalte du det til kona di?» Vedhoggeren fortalte djinnen alt.