India tittel/overskrift rotte rotte kamel rar/merkelig
bein rygg pukkel tau slekt ørken mennesker hjelpe
unnskyld venn forskjellig liten stor vinne på/få fordel av
- Beskrivelse av stedet der rotta bor
Det var en gang at rotta så et dyr i jungelen som hadde lang hals, lange bein og en stor pukkel på ryggen. Dyret hadde et tau dinglende ned fra halsen. «Hvem er du?» spurte han dyret. «Jeg er en kamel,» sa dyret. «Jeg hører til en gammel slekt, og jeg hører hjemme i Rajasthan-ørkenen. Så lite du vet som ikke kjenner meg!» «Tilgi meg,» sa rotta, «men jeg er oftest nede i det dype hullet mitt fordi menneskene, min slekts fiender, dreper alt de kan finne. Selv om du er rar, liker jeg deg. Skal vi være venner?» «Pøh!» Kamelen vrengte på underleppa og begynte å spise av den tornete bærbusken over hullet til rotta.
«Jeg kan hjelpe deg på mange måter,» sa rotta med et smil. «Kan du hjelpe meg? Du er liten, og jeg er stor!» «Jeg vet at jeg er liten og du er stor,» sa rotta, «men du skal få se at jeg kan bli nyttig for deg en gang.» «Pøh!» gryntet kamelen og strakte seg enda høyere for å få tak i noen fine, grønne blader. Akkurat da ble tauet hans hengende fast i greinene på treet som han spiste av.
gnage (over tauet) mett venner akkurat konge soldat
vent sjef landet konflikt snill ri forberede leir nedstemt
tenke plystre farlig(utført med høyre hånd)
«Der ser du, nå kommer du til å trenge hjelp av meg,» sa rotta. Kamelen svarte ikke. Rotta klatret opp i treet og gnaget over tauet. Kamelen ble fri og kunne fortsette å spise av de grønne bladene. Rotta klatret ned igjen. «Se der! Nå kan du spise deg mett! Og husk at jeg kommer til å være en god venn for deg.» Kamelen hørte ikke på hva rotta sa. Den gikk videre for å spise av noen busker i nærheten.
Litt seinere kom en konge med en liten hær gjennom jungelen. Da han så kamelen, bad han soldatene sine om å fange den. Du kan ikke ta meg hvis du ikke ber min herre, rotta, om tillatelse,» sa kamelen. «Hvem er det du sier er din herre - rotta? Det er jeg som er konge i dette landet og slåss mot fienden for å forsvare dere alle.» Han bad soldatene om å fange kamelen og holde den i tauet og laste den og føre den bort langs stien.
Rotta stakk den spisse nesen sin opp av hullet og sa til kongen: «Deres Majestet, denne kamelen er min. De må være så vennlig og ikke dra av sted med ham.» Kongen red videre til leiren der soldatene hadde slått opp teltet hans. Rotta var veldig trist. Han plystret på alle rottene i skogen. Plystring var rottenes faresignal, og nå kom hundrevis av rotter opp av hullene sine.
slem slave flink passe-på dum dyr (skapning) elefant
hest ponnie esel stikke-av natt fordi morgen slå/beseire
tape klok/forstandig lite-kunnskap forslag bo hvis land
Rottene samlet seg foran rotta som plystra :«Den slemme kongen har tatt min venn, kamelen. De har ham som slave. Menneskene utnytter ham. Kamelen er ikke flink til å passe på seg selv, den er litt dum. Den eneste maten han får er torner.»
Rottene var enige i at fetterens venn måtte reddes. Rotta, som var blitt venn med kamelen, fikk en idé:«Vi har da fortennene våre! Vi kan hjelpe kongens dyr, elefantene, hestene, ponienne og eslene. Vi biter i stykker seletøyet slik at de kan stikke av. La oss gå til kongens leir og gjøre dette mens det er natt og alle soldatene sover.» Rottene så på hverandre og nikket ivrig.
Da det ble natt dro de i flokk til kongens leir. De bet i stykker seletøyet til elefantene, hestene, ponniene, kamelene og eslene. Dyrene løp sin vei og ble borte i jungelen. Kongens fiender fikk vite hva rottene hadde gjort. Om morgenen kom de og angrep den slemme kongen som hadde tatt rottas venn, og vant over ham.
Kamelen, som ikke hadde villet høre på rotta, kom nå bort til ham og sa: «Ikke alle store er like store bestandig, og ikke alle små er så små at man ikke skal høre på dem. La oss være venner for bestandig. Du skal bo i salen på ryggen min og hjelpe meg når jeg trenger det. Og vi skal dra ut på eventyr i mange land.»