Last ned

Viktig melding

Tegnspråk (0:00)
Tegnspråk er ikke internasjonalt, ulike land har sine egne tegnspråk. På lik linje som talespråk har tegnspråkene utviklet seg naturlig i de forskjellige landene. Døve innvandrere som kommer til Norge opplever sjelden at noen her i landet kan deres tegnspråk. De kan ikke, som hørende innvandrere, bruke tolk som oversetter til deres morsmål. De vil heller ikke ha fullt utbytte av en norsk tegnspråktolk før de har fått lære seg norsk tegnspråk.

Å gjøre seg forstått (0:48)
Vi vil nå vise noen eksempler på utfordringer døve innvandrere kan møte på i kommunikasjon med andre. I våre eksempler møter vi en døv innvandrer som ikke kan norsk tegnspråk og som skal til legen. Kommunene har nok ulike praksiser for hvordan de kan bistå i slike situasjoner. I rollespillet vi skal se blir det brukt to tolker, en vietnamesisk taletolk og en norsk tegnspråktolk. I tillegg er det en person fra kommunen som følger den døve innvandreren. Det kan altså være mange personer involvert. La oss se hvordan det kan fungere.

(rollespill)

Her så vi hvordan alle parter samarbeidet for å forstå hverandre. Når de sto fast brukte de ulike strategier for å prøve å komme frem til en felles forståelse. Tolken kan ikke oversette til norsk tegnspråk i høyt tempo da innvandreren ikke kan så mye norsk tegnspråk. Tolken brukte mye kroppsspråk og fremstilte budskapet på en visuell måte, som kanskje kunne være forståelig for den døve innvandreren. Vi så at begrepet tuberkulose ble vanskelig og tolken var usikker på hvordan hun skulle fremstille det. Hun spurte den vietnamesiske tolken om hun kunne skrive det vietnamesiske ordet for tuberkulose. Da det ikke ble forstått, uttalte i stedet den vietnamesiske tolken ordet, og det ble oppfattet. Der tegnspråktolken var usikker på hvordan hun skulle fremstille budskapet, metakommuniserte hun det til de andre i samtalen, og da var det personen fra kommunen som tolket dette til den døve innvandreren.

Kjennskap til situasjonen (3:30)
Ofte er det slik at den som følger innvandreren har hatt litt kontakt med vedkommende i forkant. Gjennom denne kontakten får en gjerne erfaring i hvordan å kommunisere med vedkommende og en blir kjent med vedkommende sin situasjon. Vi skal nå se et eksempel på hvordan kjennskap til innvandrerens situasjon kan komme til nytte.

(rollespill)

Som vi har sett er det en ekstra utfordring i kommunikasjonen når den døve innvandreren ikke kan norsk tegnspråk og ikke har fullt utbytte av en talespråklig tolk. I slike samtaler kan en forvente flere replikkvekslinger – et større forhandlingsarbeid – enn om en hadde en tolk som kunne språket til den døve innvandreren.

En fortolkning (5:39)
I det neste eksempelet skal vi se at den døve innvandreren er usikker på hva et tegn betyr. 

(rollespill)

På slutten i dette eksemplet ble den døve innvandreren stemmetolket. Når en hører på det som tolken sier kan en få inntrykk av at tolken og den døve innvandreren har et felles språk. Men en må være klar over at det tolken sier i stor grad er en fortolkning. Når tolken her sa redd og nervøs, kan vi ikke med sikkerhet vite at det var det den døve ville uttrykke da dette ikke ble sagt med norske tegn.

Hjelp i etterkant (7:03)
I tillegg til å være en støtte i selve kommunikasjonssituasjonen, kan personen fra kommunen også være til hjelp for innvandreren i det som skal skje i etterkant av f.eks. et legebesøk.

(rollespill)

Eksemplene vi har sett har vist hvordan flere aktører kan bidra i kommunikasjonen. Dette krever litt ekstra tid og kanskje også en smule tålmodighet. Men for å ivareta den døve innvandreren, som ikke har et felles språk med noen av de andre deltakerne, blir det viktig å sette av god tid til slike samtaler.

Læreplanen og «I Norge» (8:33)
Vi har nå sett noen eksempler fra legebesøk, men hvordan blir det for døve innvandrere når de skal få opplæring i 50 timer samfunnskunnskap?  Læreplanen sier at:

"Opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår, skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet (Vox, 2012)."

Døve innvandrere som kan lese kan få informasjon fra både lærebøker og annet skriftlig materiale. Men de som ikke kan lese må få all informasjon på norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk er et språk alle døve innvandrere vil ha god nytte av å lære. De kan da benytte seg av norske tegnspråktolker når de deltar på ulike arenaer i samfunnet.

Læringsressursen «I Norge» er på norsk tegnspråk, med norsk tale. Vi har lagt stor vekt på en visuell framstilling av innholdet, og at språkføringen er tilpasset en målgruppe som er i ferd med å lære seg norsk tegnspråk. Mer informasjon om læringsressursen finner du i veiledningen.

Last ned

Erfaringer

Samtale mellom lærer Christina og tolk Anne-Grethe.

Tolkens erfaringer (0:00)

CHRISTINA: Du jobber jo som tolk og jobber mye med fremmedspråklige døve. Hvordan tolker du for døve som snakker et annet tegnspråk enn deg selv? 

ANNE-GRETHE: Ja, det er et godt spørsmål. Døve som kommer til Norge fra andre land, kan i noen tilfeller tegnspråk fra sitt hjemland mens andre ikke kan det. Uansett kan de ikke norsk tegnspråk når de kommer til Norge. I kommunikasjonen blir det derfor mye forhandling om mening og da bruker vi mye ikoniske tegn.

CHRISTINA: Ja ikke sant, ikoniske tegn som for eksempel HUS, SOVE, DRIKKE. Disse kan jo være relativt lette å avlese. Men blir det da ikke en utfordring hvis man vil samtale på et litt dypere nivå?

ANNE-GRETHE: Det er selvfølgelig en større utfordring. Vi må da visualisere mye og være konkrete. Vi kan for eksempel tegne, vise bilder og bruke kart. Men morsmålstolken er også viktig.

Morsmålstolk (1:07)

CHRISTINA: Ja, morsmålstolken kan jo talespråket fra hjemlandet. Hørende innvandrere vil jo ha stor nytte av en talespråklig morsmålstolk, men hvordan er det for døve?

ANNE-GRETHE: Noen døve har gått på skole i sitt hjemland og kan dermed lese og skrive litt. Hvis jeg står fast og det er enkeltord jeg ikke klarer å formidle, kan morsmålstolken hjelpe ved å skrive ordet slik at den døve innvandreren kan lese det. Man kan også prøve munnavlesning der den døve innvandreren avleser munnbildet når morsmålstolken sier det aktuelle ordet. Det med kulturforståelse blir også viktig.

CHRISTINA: Ja, kulturforståelse blir jo selvfølgelig viktig. Du kjenner jo ikke det aktuelle landets kultur.  Morsmålstolken vil jo kjenne til landets religion, skikk og bruk, hva folk gjør, hva man jobber med og hvordan samfunnet fungerer.  

ANNE-GRETHE: Ja, det kan for eksempel være en situasjon der jeg skal stemmetolke. Den døve snakker kanskje om hva han eller hun har jobbet med i sitt hjemland. Jeg kjenner jo ikke til det området personen kommer fra og må da prøve å danne meg en mening ut fra det som blir sagt. Jeg kan for eksempel være usikker på betydningen av tegnet den døve bruker (eksempel blir vist i videoen). Jeg kan se for meg at tegnet kan bety vaskeri. Da kan morsmålstolken korrigere og for eksempel si at man har ikke vaskeri i det området den døve innvandreren kommer fra. Jeg kan da legge bort den tolkningen og starte på nytt.

Det tar tid (2:37)

CHRISTINA: Det var kjempesmart at morsmålstolken, som kjenner til kulturen og området, kan samarbeide med tegnspråktolken. Men, hvis f.eks. den døve innvandreren er hos legen og det både er en tegnspråktolk og en morsmålstolk til stede - blir det ikke da veldig mange personer? Man har jo ofte bare 15. minutter til rådighet. Holder det

ANNE-GRETHE: Nei, man har ikke nok tid. Det er viktig å bruke god tid når man for eksempel er hos legen. Det er viktig å si ifra til legen på forhånd at det tar ekstra tid fordi man må forhandle om en felles mening. Det er viktig at legen vet at vi må forhandle oss frem til en felles tegnforståelse fordi vi ikke har et felles språk.
Hvis jeg skal tolke noe og den døve svarer, er det viktig å forklare legen at det ikke er en direkte oversettelse jeg kommer med, men en fortolkning. Jeg gjør antakelser som jeg bringer videre til legen.

CHRISTINA: Akkurat.

Voksenopplæring (3:39)

ANNE-GRETHE: Det blir derfor viktig å starte tidlig med tegnspråkopplæring. Du jobber jo med voksenopplæring.

CHRISTINA: Ja, jeg jobber med voksne døve innvandrere i voksenopplæringen. Som du sier, så er det viktig at de døve innvandrerne kommer tidlig til oss. I opplæringen begynner vi med grunnleggende kommunikasjon. I tegnspråkundervisningen drar vi ofte ut og besøker ulike steder som for eksempel rådgivningskontoret, hjelpemiddelsentralen og døveforeningen. Den døve får da tidlig oversikt over hvem de kan ta kontakt med hvis de trenger hjelp. De kan da dra til hjelpemiddelsentralen eller de kan dra til døveforeningen hvor de treffer andre døve. Når vi er på tur, tar vi også opp hvordan kollektivtransporten fungerer slik at man vet hvordan man kan komme seg fram.  

Ansvarsavklaring (4:34)

ANNE-GRETHE: Jeg opplever ofte å komme i et dilemma. Hvis jeg er alene med pasienten hos legen, kan jeg bli litt usikker. Hvis pasienten for eksempel får en resept der det står at tabletten skal tas klokken slik og slik. Da kan jeg bli usikker på om den døve pasienten oppfatter det eller om jeg har oppfattet pasienten riktig. Det føles veldig trygt hvis rådgivningstjenesten også er med til legen. Da vet jeg at den viktige informasjonen jeg formidler videre blir oppfattet av rådgivningstjenesten og at de kan følge opp den døve innvandreren i etterkant av legebesøket.

CHRISTINA: Det må være en trygghet for deg å vite at noen følger opp den døve etter besøket hos legen. Du skal jo bare være tolk. Jeg har den samme erfaringen i min jobb. Det kan komme elever som har vært hos legen og har med seg en anvisning og en resept. Da sier jeg at de må ta med resepten på apoteket for å kjøpe medisin. Dette har kanskje ikke den døve oppfattet og det er et veldig typisk eksempel på at de går glipp av veldig mye informasjon. Det er mye de ikke får med seg. Jeg opplever ofte at jeg har mange hatter og hjelpe til med mye annet enn det jeg skal som lærer. En tidlig rolleavklaring er viktig slik at den døve innvandreren får oversikt over hvem som har ansvar for hva, og med det vet hvor de skal gå for å få hjelp.

ANNE-GRETHE: Når jeg vet at rollene er avklart og jeg vet hvem som har ansvaret for dette og hint, blir det blir lettere å samarbeide, det gjør jobben min lettere og jeg kan slappe litt mere av. 

Tidlig tegnspråkopplæring (6:27)

CHRISTINA: For både hørende og døve innvandrere kan det å komme til et nytt land være forvirrende.  Mye informasjon kan gå tapt. Hørende innvandrere kan bruke morsmålstolk. Da får de en tolk som både kan deres språk og som har den samme kulturbakgrunnen.
Hørende kan bruke morsmålstolk som har samme språk og som kommer fra samme kultur som innvandreren. Det må føles veldig trygt. Døve har ikke den samme muligheten fordi vi her i landet ikke har morsmålstolker på ulike tegnspråk. Det blir derfor viktig at døve innvandrere tidlig får tilbud om opplæring i norsk tegnspråk.

ANNE-GRETHE: Selvfølgelig! Jo, tidligere de lærer seg norsk tegnspråk, jo raskere kommer de i gang med å skaffe seg den informasjonen som andre får ved å bruke morsmålstolk.

CHRISTINA: Ja, ikke sant!

Hvem er vi

«I Norge» ble produsert i 2012 av Møller-Trøndelag kompetansesenter, finansiert av
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, gjennom Norges Døveforbund (NDF).

Webstatistikk (plausible.io):

Kontakt: